Årets høydepunkt

Nå er det nøyaktig 109 dager igjen til drømmestevnet jeg har ventet på i månedsvis og må ventes på i åresvis lenger, føles det ut som. Nedtellingen er klar, kun tålmodigheten som må fikses. Den 13. okt. tar jeg turen til den gigantiske Kongsvingerhallen hvor det årlige "Norwegian Open" skal arrangeres. Fullstappet av profesjonelle agility-utøvere fra hele verden. For å ikke snakke om flinke erfarne dommere fra Italia, Finland, Kroatia, Sverige, den tsjekkiske republikk og sist men ikke minst vårt lille, fine Norge.

Jeg har absolutt null forventninger om pallplass over helt rå utøvere. Om det skulle skje, måtte det ha skjedd et underlig mirakel. Kan umulig være noen annen årsak, hahah. Men gud som jeg gleder meg likevel! Jeg får møte massevis av folk som brenner for det samme som meg, og sett utrolige løp fra utrolige utøvere in real life, hehe. Dessuten skal det være et sosialt event - pizza party! Derfor jeg drar vettu ;).... neida. 

(Bilder fra norwegian-open.com)

Elsker fartsbaner!

Vi gikk dette løpet flere ganger og fikk det til gang på gang, og da pappa skulle hente meg hadde jeg endelig en til å filme løpet. Han hadde det tydeligvis veldig travelt, og vi fikk maks 50 sek til å fullføre det på. Det ble litt stressende og jeg fikk ikke god nok kontakt med henne under det ene byttet mellom to hopphindere. Det var jo min feil så vi bare løp videre og latet som ingenting... Tross alt løp vi på 27 sek da, hehe :D
(Vet jeg høres veldig forkjøla ut på starten der...)

Trysil-stevnet

Super stolt over lille, halv-gærne, hypre Melbusen som slo til med 1. plass i hopp, napp og hele pakka. Nå mangler vi kun ett napp i hopp før vi kan begynne i klasse 2! I agility-løpet skippet hun de to siste slalåm-pinnene og istedenfor å rette det opp, valgte jeg å bare fortsette videre og diske. I hopp åpen ble ukonsentrerte Melba forstyrret to ganger av ting som skjedde UTENFOR ringen, hehe. Jaja... vi må bare trene med masse flere forstyrrelser tenker jeg :)

Trening i solsteken

Dette var vår første treningsøkt utendørs i år, og jeg merket at Melba var glad for å se igjen Grøndalen igjen<3 Det ble veldig korte økter med mange pauser på grunn av det varme været. Uansett er det vel alltid best å slutte på topp, eller hva? :D

Hva er det første steget?

Er du den som har lyst til å begynne med agility, men sitter med hodet tomt av kunnskap? Finn noen som kan hjelpe deg! Søk opp på nettet om det finnes noen hundeklubb i nærheten av der du bor. I de fleste hundeklubber er det agility-utsyr, og ikke minst folk som driver med dette. Snakk med de, noen som rett og slett kan sporten. De har kanskje tips til kurs, eller de kan hjelpe deg på vei der og da. Det finnes jo haugevis av metoder for innlæring av hvert hinder. Jeg er også åpen for spørsmål, om det skulle være noe. Det dummeste man kan gjøre er å starte selv på egen hånd, uten å ha peiling på hva man driver med. Det kan i verste fall ende med skader.

Alle har vært nybegynnere en gang, og alle nybegynnere har gjort feil. Jeg har gjort masse feil, men jeg har lært av feilene mine. På den måten har vi hatt en stor utvikling, selv om vi har så utrolig lyst til å bli bedre. Det finnes alltid noe nytt å lære, og det er det som gjør denne sporten så spennende. Etter vi begynte med konkurranser vokste motivasjonen og konkurranseinstinktet. Det er nok konkurransene, og det hundemiljøet der, som driver oss videre.

Hunder har ikke følelser, tanker eller forståelse?!

Som hundeeier har jeg alltid vært overbevist om at hundene ikke bare handler ved instinkter, men ulike psykiske følelser spiller også med. Dessuten er jeg 110 % sikker på at de også tenker, noe jeg ser tydelig når vi trener i ulike hundesporter. De kan også forstå flere ord som stadig blir gjentatt. Tidligere mente forskning at dyr ikke kan føle, men i dag har nettsida forskning.no konkludert med at dette er feil. 

Kjærlighet er jo noe jeg tydelig kan lese av hundene våre. Jeg kan spesielt se det på min egen hund, da hun alltid følger etter meg om hun har mulighet. Hun viser ikke bare kjærlighet ovenfor "lederen" sin, men også med de andre hundene våre. Slikking ved munnviken er et tydelig tegn. Hver gang jeg forteller at vi skal på tur, blir hun overlykkelig, og spretter rundt på gulvet mens hun bjeffer. Dette viser jo også at hun forstår en del av ordene vi sier. Jeg har prøvd å sagt "skar vi på tur," på mange forskjellige måter. Noen ganger hviskende, andre ganger med en glad stemme og til å med har jeg prøvd med sur stemme, haha... I tillegg har jeg prøvd å holdt poker-face hver gang, lol. Likevel reagerer hun med like stor glede hver eneste gang jeg sier de fire enkle små ordene "skar vi på tur?" Derfor bruker jeg også kommandoer i trenings-øvelser, og det fungerer her også. 

Hunder har ikke kun positive følelser, sjalusi er noe jeg har opplevd hos flere av hundene våre. Når jeg sitter i sofaen med hunden min på fanget, og Sandy, vår andre hund også vil opp i sofaen, begynner Melba å knurre og sperre av. Dette er noe jeg ikke gir hun lov til, men det er tydelig at hun vil ha meg for seg selv. En annen hendelse var da pappa satt i vår bortskjemte Sandy's lenestol. Sandy løp mot døra, for å fortelle pappa at hun måtte ut, men med engang pappa reiste seg, tok hun full galopp og havna rett oppi lenestolen, haha. De er smartere enn mange tror. Jeg mener at hundeeiere som bruker mye tid på hund, kan se at de faktisk både har tanker, følelser og forståelse av ord.

Da dette er sagt, mener jeg absolutt ikke at hunder ikke har instinkter. Melba, min Shetland Sheepdog, er en type gjeterhund, og det er lett å gjenkjenne. Er vi ute på tur i skogen, vil hun alltid løpe fremst, men aldri lenger unna at vi ser hverandre. Begynner jeg å løpe, skal jeg ikke se bort ifra at hun kan komme etter meg og dra litt i buksebeina mine. Enda verre er det på bilveien. Uten å nøle kaster hun seg i mot bilene, med sele og bånd på heldigvis. I det bilen kjører forbi, galopperer hun i båndet for å nå den igjen - lite pent da men...

Det har også blitt gjort tester for å bekrefte det at hunder og andre dyr har følelser, er sant. Vi mennesker endrer frekvensen av hjerteslag, og antall hormoner i blodet. Samme utslag har blitt observert hos dyr når de endrer følelser. Jeg kan ikke skjønne hvorfor noen fortsatt mener at dyr ikke har følelser, tanker eller forståelse.

Kilde: https://forskning.no/zoologi/2009/11/har-dyr-folelser 

Handlingsteknikker

Det finnes masse måter å handle på. Bytter, at man bytter side med hunden i banen, slik at man selv alltid har kortest mulig vei til neste hinder. Framfor-bytte er et bytte hvor man snur seg mot hunden og så bytter side. Blindbytte er perfekt å bruke om det er en linje fremover. Da løper framfor hunden, og krysser uten å se på den. Bakom-bytte brukes om hunden ligger et stykke foran deg. Da sender man hunden over eller gjennom hinderet før man bytter side bak hunden. Skal hunden så vidt bort om et hopphinder før den skal tilbake igjen, synes jeg det fungerer best å bare sette foten og hånda bak, mot hopphindret. Da blir det som regel fine tighte turner. Det er lurt å tørrtrene disse teknikkene uten hund om du ikke har prøvd de før ;D

Distance handling

Å få hunden til å løpe selvstendig kan være avgjørende i baner hvor man ikke alltid kan være ved siden av hunden. Det kan være krevende å lære hunden å ta hindre fra avstand. Jeg brukte en target hun skulle løpe til, og det fungerte toppers! Da er det bare å krysse fingrene for at det vil sitte til konkurransene. Nå har selvfølgelig slalåmen blitt vanskelig, den som vi har trent så mye på... Så vi får vel bare et et steg tilbake, og så fortsette videre igjen :D

Grip mulighetene

Kurs er noe å anbefale for alle, enten du er nybegynner, proff, eller et sted midt imellom. Det finnes alltid noe nytt man kan lære, og jeg har vært så heldig og kommet inn på Odalen agility-leir den 13-15 juli. Det skal nok bli en spennende, lærerik og morsom opplevelse. Dessuten er instruktøren, Jan Egil Eide, ekstremt flink. Han fikk b.l.a. sølv i VM i 2008, i tillegg til en haug andre råbra titler! Jeg er sikker på at jeg og Melba vil få en fin utvikling etter dette kurset. Jeg gleder meg utrolig mye, men først må jeg komme meg gjennom den siste, mest intense delen av ungdomskolen. Fullpakket av tentamener og eksamener.

Ut på tur!

Alle kjenner seg igjen på de regnværs-dagene da himmelen sprekker opp og regnet øser ned i store dammer - Frister ikke akkurat å dra på seg det tynne regntøyet og gå ut i gråværet. Mitt tips er å ikke tenke, bare gjør det. Tenk da så deilig å komme inn igjen, så kan du ta en kakao. Kose deg litt ekstra, så har du noe å glede deg til. Både du og hundene trenger det - just do it! 

Noen bilder fra både regnvær- og solskinnsdager:

Snø, regn og joggesko er en forfriskende, bløt kombinasjon :D